For å gjøre det enkelt: Er dere langt unna å nå bedriftens mål eller du ikke vet hva du skal gjøre for å nå dem, har du mest sannsynligvis ikke en god strategi. 

Når du målene dine og du vet nøyaktig hva du skal gjøre, er det jo greit. Gratulerer - du har en god strategi. 

Noen ganger er ikke verden så svart/hvit. Her er seks kontrollspørsmål du kan stille deg selv og dine kollegaer for å ta en avsjekk på om strategien din er god nok.

Har dere et eller flere konkrete, oppnåelige og målbare mål?

En god strategi starter med å definere hva dere skal oppnå. Målene skal være konkrete, oppnåelige og målbare. 

Eksempel:
Vi skal være Norges fremste leverandør av leverpostei er ikke et konkret, målbart eller oppnåelig mål. Dette er en visjon, ikke et mål.

‍Vår leverpostei skal være markedsledende innen sin kategori i Rema-kjedene på Østlandet. Dette derimot, er et konkret, målbart og oppnåelig mål.

Har dere valgt dere ut en tydelig og definert målgruppe som dere snakker til? 

Hvis svaret på spørsmålet over er “alle”, “nordmenn” eller “folk flest” er svaret nei. Dere har ikke en tydelig og definert målgruppe. Det er de færreste som har tid, penger og kapasitet nok til å nå “alle”. Selv ikke NRK som allmennkringkaster har det. 

Skal vi lykkes med å nå ut med kommunikasjonen vår må vi velge oss ut en målgruppe som vi snakker spesifikt til. Det betyr ikke at ingen andre vil få med seg kommunikasjonen vår, men det betyr at vi i hvertfall når de vi skal nå. 

En tydelig og definert målgruppe er en kategorisering av de folka som du mener er viktigst for at dere skal nå deres mål. 

Hvis målet er å være markedsledende leverpostei i Rema 1000-kjedene på Østlandet så er målgruppa “folk som liker vår leverpostei som bor i nærheten av en Rema 1000-butikk på Østlandet”.

Det er ikke noe vits i å bruke tid og penger til å snakke til folk som bor i Trøndelag. Det er ikke noe vits å bruke tid på folk som bor vegg i vegg med en Coop-butikk. Det er heller ikke noe vits i å bruke tid og penger på folk som IKKE liker leverpostei. Disse folka kommer aldri til å kjøpe produktet vårt. 

Så, hvordan vet vi hvem som liker leverpostei? Vel, se neste spørsmål.

Har du intervjuet målgruppa di?

For å kommunisere godt med målgruppa di må du kjenne de godt. Du må kjenne de bedre enn du kjenner deg selv. Du må vite hvem de er, hvor de bor, hva de spiser, hva de ser på tv, hva de tenker på når de skal legge seg om kvelden, og hvilke mål og drømmer de har. Du må også vite hvilke interesser de har, og hvilke utfordringer og frustrasjoner de har.

Hvordan skal du vite alt dette? Du må snakke med dem! Du må finne de folka som elsker leverposteien, for så å invitere deg inn på kaffe og bli bestevenner med dem. 

Slik får du vite alt du trenger å vite. Hva er de opptatt av når de skal handle mat. Hva er de opptatt av når de skal smøre nistepakka si. Hva drømmer de om når de setter tennene i brødskiva med leverposteien din?

Du må finne de folka som elsker leverposteinen, for så å invitere deg inn på kaffe og bli bestevenner med dem.

Vet du hva du skal si for å overbevise målgruppa di? 

Siden du nå har blitt godt kjent med målgruppa di, vet du nøyaktig hva du skal si for å overbevise dem om ditt budskap. Du har blitt kjent med deres problemer, hva som stresser dem i hverdagen og hva de drømmer om. Du vet nøyaktig hvordan du kan svare på et behov eller løse et problem som kundene dine har. 

La oss fortsette på leverpostei-eksempelet: 

Et problem målgruppen kan ha er: Jeg vet ikke hva jeg skal ha i matpakka til barna mine slik at de får i seg riktige næringsstoffer, mat som holder hele dagen og som de liker. 

Et behov målgruppen kan ha er: Jeg vil være den beste mammaen jeg kan til mine barn. 

Snakker du med målgruppa di på en plattform hvor di er og liker å være? 

Etter å ha snakket med målgruppa de, har du selvfølgelig intervjuet dem om hvilke plattformer eller kanaler de liker å motta informasjon fra deg. 

Kanskje har du funnet ut at de ofte er på Facebook mange ganger om dagen, men aldri bruker LinkedIn og SnapChat. Kanskje har du funnet ut at flesteparten leser VG, men aldri Aftenposten. Kanskje har du skjønt at ingen av dem bruker Æ-appen, men heller leser annonsene i lokalavisa?

Skal du nå ut til målgruppa de, må du kjenne til hvilke kanaler eller plattformer de bruker.

Snakker du målgruppens språk?

Har du tenkt over hvorfor TV-serien SKAM slo så innmari godt an? Det var fordi de var skikkelig god på å koble seg på målgruppas medievaner og snakket målgruppas språk. Vi skjønte ikke en dritt av hva som ble sagt, men nå er ikke vi sekstenåringer heller. Sekstenåringene skjønte det og elsket det! 

Skal du få målgruppa di til å elske deg også, må du koble deg på målgruppas språk. Språk kan være mer enn norsk og engelsk. Det kan være ord og uttrykk, sosiolekter eller bruk av emojis. 

Hvis målgruppen din er kvinner i alderen 45 - 55 år som liker å chatte med venninnene sine på Facebook om kvelden med heftig emoji-bruk og henvisninger til “nå kooser vi oss” og “rødt i glasset”. Vel, kjør på. 

Hvis målgruppa de er menn 60 - 65 så kanskje emojibruken ikke komme helt til sin rett.

Så, har du en god kommunikasjonsstrategi? 

Har du svart “ja” på alle spørsmålene over - gratulerer! Du har en skikkelig god kommunikasjonsstrategi. Hva venter du på - løp ut for å nå alle dine mål! Har du svart nei på to eller flere av spørsmålene over, så er det på tide å gå tilbake til tegnebrettet. 

Men, slapp av. Vi i Gjete har hjulpet mange bedrifter med å lage kommunikasjonsstrategier. Og vi vil gjerne hjelpe deg også. Ta kontakt med sara@gjete.no så tar vi en prat for hvordan også du kan få en god kommunikasjonsstrategi!