Alle skriveprosessen har tre hoveddeler: 

• Før du begynner å skrive
• Selve skrivingen
• Når du tror teksten er ferdig (den er ikke det) 

‍

Del 1: Før du begynner å skrive

Før du begynner på teksten din må du svare på tre spørsmål:

• Hva skal du oppnå med denne teksten?
• Hva skal du egentlig si?
• Hvem skal du skrive til? 

‍

1.Hva skal du egentlig oppnå med denne teksten?

Før du begynner å skrive, bør du ha et klart svar på hva du vil oppnå med denne teksten? Skal du få noen til å gjøre noe? Skal du overbevise noen om et budskap? 

Å være bevisst på hva du vil oppnå hjelper deg å svare på de neste spørsmålene.

2.Hva skal du si?

Det å vite hva du skal si, hjelper deg med å strukturere teksten din. I kommunikasjonsfaget kaller vi «det du skal si» for et “budskap”.

Budskapet er det leseren skal sitte igjen med etter å ha lest teksten din.

Hver tekst skal bare ha ett budskap, og bare ett. Leseren klarer ikke henge med hvis du sier mange ting på en gang.

‍

Eksempel:

Hvis budskapet ditt er “norsk kjøttproduksjon er smart for Norge” så må du kun skrive om temaer knyttet til dette budskapet og ikke om helt andre ting.

Du vil ikke si: Norsk kjøttproduksjon er smart for Norge, det er deilig å være norsk i Danmark og norske jordbær er best i verden.

Prøver du å si alt dette i samme tekst, vil leseren falle av (men, det er lov å spare de andre budskapene til en annen tekst).

‍

SKRIVETIPS: Oppsummer budskapet ditt i èn setning. For hvert avsnitt du skriver, går du tilbake til setningen for å se om du faktisk skriver om budskapet ditt eller om du har skrevet om noe helt annet. 

3.Hvem skriver du denne teksten for?

Det å vite hvem du skriver teksten for hjelper deg med å velge argumenter og hvilket språk, stil og tone du skal skrive teksten i.

I kommunikasjonsfaget kaller vi “hvem du skriver teksten for” for “målgruppe”.

En målgruppe kan være alt fra èn person til mange millioner mennesker.

Ønsker du å overbevise lokalpolitikerne i din kommune at det er veldig lurt med rassikring over veien, så kanskje er målgruppa di bare en håndfull mennesker.

Er du norske helsemyndigheter og ønsker å fortelle hele Norge at de må holde smittevernreglene, er målgruppa di hele Norge.

‍

Valg av argumenter

Ulike målgrupper vil la seg overbevise av ulike argumenter.

Skal du overbevise Høyrepolikere vil du nok bruke helt andre argumenter enn om du skal overbevise noen fra SV. Tenk derfor nøye over hvilke argumenter som vil overbevise målgruppa di.

‍

Språk, stil og tone

Det er også viktig å tenke på at valg av språk, stil og tone må være tilpasset målgruppen.

Mange forskere og fagfolk tror alle bruker de samme fagterminologiene som de gjør og ender opp med å skrive en tekst som ingen forstår.

Skal du som melkebonde skrive en tekst til andre melkebønder kan du bruke så mange fagterminologier du bare vil. Men, skal du nå ut til forbrukere som aldri har vært i nærheten av ei ku, er det ingen som forstår hva “AMS”, “mastitt” og “sin-periode” betyr. Da må du bruke ord som “melkerobot”, "jurbetennelse” og “periode der kua ikke melker”.

SKRIVETIPS: Velg deg ut en helt konkret representant for målgruppa di og tilpass teksten til vedkommende. Hvis du har valgt deg ut Tante Hilde som representant til målgruppa di, kan du stille kontrollspørsmål: Kommer Tante Hilde til å kjøpe dette argumentet? Skjønner Tante Hilde hva jeg mener med “AMS”? 

Del 2: La skrivingen begynne!

Når du har valgt deg ut et budskap, noen argumenter og en målgruppe, er det bare å skrive i vei. Men, det er kjekt å vite at det finnes noen regler som det kan lønne seg å følge.

Nesten uansett hvilken type tekst du skal skrive må teksten din inneholde en tittel, en ingress, brødtekst og en avslutning.

Hva er en god tittel?

Tittelen er som regel det første leseren ser. I løpet av et halvt sekund har leseren bestemt seg for om teksten din er verdt å bruke tid på.

Tittelen skal oppsummere teksten din slik at leseren forstår hva han eller hun nå skal få lese. Samtidig skal tittelen også fange oppmerksomheten slik at leseren får lyst til å lese teksten.

Hva er en god ingress?

Ingressen er det aller første avsnittet i teksten. Som tittelen, skal også ingressen oppsummere innholdet, samtidig som den skal pirre leseren til å ville lese videre.

Ingressen bør bestå av en til to setninger og kan gjerne sette budskapet i teksten på spissen. Det kan du gjøre ved å vise til et problem, eller stille et spørsmål. Eller, begge deler.

Du kan også vise til et sitat i ingressen.

Eksempel:

Norsk Kjøttproduksjon er mer klimavennlig enn i andre land. -Det skyldes blant annet  den effektive kombikua vår som produserer både melk og kjøtt i samme kropp, sier fagsjef for kjøtt og melk.

Hva er brødtekst?

Brødteksten er “selve teksten”.

Som en hovedregel bør brødteksten struktureres etter hvor viktig argumentene dine er – i synkende rekkefølge.

Det viktigste argumentet skal først. Deretter kan du legge frem de mindre viktige argumentene.

Mange gjemmer de viktigste poengene sine helt til sist. Det er dumt, for da risikerer du at leseren har hoppet av for lenge siden, og har ikke fått med seg hovedpoenget.

Mellomtitler hjelper leseren skumme teksten

For å hjelpe leseren med å komme seg gjennom teksten er det lurt å bryte opp med avsnitt og mellomtitler. En evig lang vegg med tekst kan skremme vettet av de fleste.

Mellomtitler skal hjelpe leseren til å forstå hovedlinjene i teksten ved å bare lese gjennom mellomtitlene.

Sprit opp teksten med sitater

Hvis du skal skrive en artikkel, så vil det ofte være til hjelp for leseren å skrive inn noen sitater. Et sitat er en uttalelse som noen har sagt. Du bør veksle mellom å skrive faktasetninger og sitater slik at det ikke blir altfor mange av etter hverandre.

Eksempel:

Den norske kombinasjonskua Norsk Rødt fe produserer både kjøtt og melk i samme kropp.

-Derfor er dette en mer effektiv ku enn andre, og mer klimavennlig, sier kuekspert Dagros Dagrosen.

‍

Avslutning

Det finnes flere måter å avslutte en tekst på. De mest vanlige er:

- Å avslutte teksten slik den begynte

- Oppsummere hva teksten handlet om

- Svare på spørsmålet du stilte i ingressen

- Peke fremover på veien videre

- En tydelig oppfordring eller call to action

‍

Del 3: Når du tror teksten er ferdig

Puh! Gratulerer du har nå skrevet en tekst med budskap og argumenter tilpasset målgruppa di. Men, teksten er dessverre ikke ferdig. Det du nå har foran deg er et utkast.

For å skrive en kankende god tekst har du et par oppgaver til foran deg.

Les teksten høyt for deg selv

For å være sikker på at teksten er lett å lese og at du har god flyt, lønner det seg å lese det du har skrevet høyt for deg selv.

Du finner fort ut om teksten er lett å lese eller om du har brukt lange og vanskelige setninger om du leser høyt. Hvis du selv snubler i teksten, kan du vedde på at leseren også vil gjøre det.

Kjør korrektur

En tekst med skrivefeil er vanskelig å lese og tar oppmerksomheten bort fra det du skal si. Samtidig gir det ikke et bra inntrykk av skribenten.

Gjør derfor en skikkelig språkvask. Det kan du gjøre ved å kjøre den gjennom et korrekturprogram eller gi teksten til en venn. En venn kan også gi tilbakemeldinger på om innholdet i teksten fungerer.

En fot i bakken – sjekk med målgruppa di

Skriver du til en målgruppe du ikke kjenner så godt, kan det være lurt å spørre noen i målgruppa om de vil lese gjennom teksten for å gi deg tilbakemeldinger. Da finner du fort ut om argumentene funker og om du har brukt riktig språk og tone.

Hva du lært om å skrive knakende gode tekster?

Ha en plan med teksten din – velg deg ut et budskap og en målgruppe

Tilpass argumenter, språk, stil og tone til målgruppa di

Bruk tid på å finne en god tittel som oppsummerer teksten og fanger oppmerksomheten.

Få hjelp av en venn til å gjøre språkvask og gi tilbakemelding på innholdet i teksten

‍